– Våre fartøy går ikke i russisk sone

– Vi som rederi og del av næringen er opptatt av trusselsituasjonen i nord. Den har tilspisset seg de siste årene. Nå, med tanke på den siste tiden med Grønland, er det ingen grunn til å senke skuldrene, sier Janne-Grethe Strand Aasnæs, daglig leder i Strand Havfiske og leder i Fiskebåt Vest.

Sammen med Kristina Hansen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, og Lisa Erdal, etterretningsleder i PST Møre og Romsdal, deltok Aasnæs i en panelsamtale om nettopp trusselsituasjonen i nord – under Ombordfrystkonferansen i Ålesund.

Dro fra grensen

Fra scenen fortalte hun at et av deres medlemsfartøy i Fiskebåt opplevde en hendelse på sensommeren i 2025 som forstyrret dem.

De fisket tett opptil russergrensen og opplevde ifølge Aasnæs at ett og ett system ble plukket ut. GPS-signalet forsvant, så forsvant mobilsignalet og så mistet de AIS-signalet.

– Som kjent bruker vi nå kun elektroniske kart om bord. Kartkommunikasjonen falt også ut.

Ifølge Aasnæs lå ikke Kystvakten langt unna og fikk beskjed om at fiskebåten da sannsynligvis var utsatt for et jammingangrep.

– Mannskapet valgte å forlate fiskefeltet og gå fra grensen. Men man kan tenke seg, hva var hensikten? spør Aasnæs fra scenen.

– Det er kanskje et ledd for å skape uro og det er kanskje et mål i seg selv, sa etterretningsleder Erdal i panelsamtalen.

Videre sa hun at å teste norsk responsevne kan være interessant informasjon å ha for en motstander.

Uforutsigbart fiske

Hysa er vanskelig å få tak i til tider. I russisk sone er det imidlertid gode fiskefelt for hyse.

Men flere norske fartøy holder seg unna.

– Våre fartøy går ikke i russisk sone. Både fordi sikkerhetssituasjonen har strammet seg til, men også fordi det er vanskelig å gjennomføre effektivt fiske, fortalte Aasnæs.

Hun peker på at forsvarsøvelser i russisk sone har blitt gjennomført med svært korte varsler, hvor store felt har blitt stengt.

– Har du en havarisituasjon, er det ikke sikkert du kan få hjelp. Det er ikke lov å sende penger fra finansinstitusjoner til Russland. Slike forhold gjør at det blir en ganske høy risiko for å gå inn i russisk sone, ifølge Aasnæs.

– Det er ingen grep vi kan ta sånn rent fysisk. Men det at mannskapet vårt er kjent med at det kan skje og hvordan de skal reagere i en sånn situasjon, er viktig, sier hun til Fiskeribladet.

Hun forteller at båtene flytter seg lengre vekk.

– For etter slik jeg forstår det, så rekker ikke disse jamming-signalene langt, sier Aasnæs.

Hun forteller at hun tidligere har hørt om at luftfarten opplever slike forstyrrelser, men dette er første gang hun hører om at flåten i Barentshavet opplever det.

– De ser nok på hvordan vi reagerer og responderer på dette her, for å øve seg, sier Aasnæs.

Hacking største risiko

Hun forteller at for dem som bedrift, er den største risikoen hacking i systemene deres.

Hun kaller fartøyene flytende teknologiplattformer, med stadig flere komponenter som de kan få fjernsupport på.

– For oss som bedrift er den største risikoen at driften blir forstyrret og at vi må avbryte fiskeoperasjoner.

Fra scenen sa etterretningsleder Erdal at sivile skip er en meget egnet plattform for utplassering av utstyr og mannskap med helt egne formål enn å drive fiske.

– Vi blir ofte spurt om i hvilket omfang dette skjer. Det er litt vanskelig å svare på, men vi regner med at det pågår kontinuerlig bruk på den ene eller andre måten, uttalte Erdal.

– Situasjonen med risikobildet i verden i dag gjør at vi alle mann må være årvåkne, sier Aasnæs.

Samler informasjon

Erdal forteller at fordekt maritim etterretning, kan være for eksempel fra en russisk fiskebåt eller ved russisk mannskap om bord på fiskebåter registrert i tredje land.

Hun forteller til Fiskeribladet at PST mener sjøfolk, sivile og skip brukes som en plattform for å samle informasjon om infrastruktur i norske havner, infrastruktur langs kysten og kartlegging av bunnforhold.

– Hvis du tenker på disse mulige sabotasjesituasjonene som har vært i Europa om gass- og oljeinfrastruktur på havbunnen, så kan man tenke seg det er interessant å kartlegge hva som ligger hvor og hvilke sårbarheter som er rundt infrastrukturen hvis man vil utrette noe i framtiden.

Vil ha tips

Under panelsamtalen ble det spurt om hva man skal si ifra om til PST.

– Vi oppfordrer alle til å ta kontakt med oss. Slogan på podkasten vår er «ser du noe, si noe, men bruk sunn fornuft», svarte Erdal.

Og la til:

– Seilingsmønstre som avviker kan for eksempel være noe å si ifra om. Vi er alltid interessert i å få tips om det.