Rekordpriser og små kvantum vil true framtiden til småsamfunnene

Torskesesongen er så vidt i gang, og allerede nå betales det over 100 kroner kiloet for den hvite delikatessen. Snittprisen hos Norges Råfisklag er over 21 prosent høyere enn i fjor, noe spesielt fiskerne kan glede seg stort over. Verre blir det nok for industrien, som må slåss om små kvantum til rekordpriser.

En god uke inn i det nye året er de første torskelandingene allerede meldt inn, og selv om det foreløpig er små kvantum er tendensen klar. Det er fin og mye fisk tilgjengelig, men prisene vil bli rekordhøye utover denne vinteren. Det er dermed slutt på at torsken er hverdagsmat. Fra nå av bærer torsken preg av høytid, og laksepris på torsken er kommet for å bli.

Årets torskesesong blir på alle måter spennende. Det tok lang tid før Norge ble enige med russerne om årets kvoter. Totalkvoten ble satt til 285.000 tonn, som er er ett kutt på 16 prosent sammenliknet med fjorårets kvote. Av det kan norske og russiske fiskere ta 139.827 tonn hver. Resten tas av tredjeland.

Historisk sett vil et slikt kutt føre til en tilsvarende prisvekst, men nå tyder det på at prisene vil langt overgå fjoråret. Det er ikke mange år siden fiskerne fikk 20 kroner kiloet, men i fjor var snittet på rundt 72 kroner. Fremover kan vi forvente oss over 100-tallet.

Kombinert med de reduserte mengdene gjør dette situasjonen svært utfordrende for industrien. Marginene skvises og mange bedrifter vil garantert slite. Det vil slå ut i både ferskfisk og konvensjonell industri (salt-, tørr- og klippfisk). Regjeringen har allerede signalisert kutt i eksportavgiften, men spørsmålet er om dette er nok.

Partene i næringen har lenge varslet en industridød og konsolidering på landsiden, men hittil har de fleste selskapene klart seg. Vi tør likevel spå at 2026 kan bli året industristrukturen på kysten i nord vil endre seg.

For en ukes tid siden varslet Myre fiskemottak og Tobø fisk (Insula) samarbeid i Havøysund. Det vil garantert komme flere slike konstellasjoner eller fusjoner, samt nedleggelse av mindre ulønnsomme industribedrifter.

Slike endringer vil få store innvirkning på bosetningsgrunnlaget langs kysten. Uten et lokalt mottak kan det blinke et rødt lys for mange lokalsamfunn. Dette er noe som finnmarkingen og statsråd Marianne Sivertsen Næss (Ap) vil bli utfordret på. Da er det behov for en langt mer handlekraftig minister enn det vi har sett hittil.