Stoltenberg åpner opp for tettere oppfølging av lakseskatten
Staten anslår å bruke 37,9 millioner kroner på forvalte grunnrenteskatten i 2026.
Milliardene skulle renne inn da regjeringen lanserte grunnrenteskatten for havbruk i 2022.
Så langt har ikke det skjedd. Etter at skatten trådte i kraft i 2023 ble netto innbetalt grunnrenteskatt i 2023 på 868 millioner kroner og 467 millioner kroner i 2024.
Der ymter han fram på at det kan være et behov for mer oppfølging.
– Skattelistene viser at mange av de større integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv, grunnrenteskatt. Det kan indikere et behov for tett og risikobasert oppfølging av de grunnrenteskattepliktige, skriver Stoltenberg.
Tilpasning
«Lakseskatten ble utredet og utformet uten at man tok høyde for hvordan selskaper faktisk kan tilpasse seg, og resultatet er ikke overraskende – det er som ventet. Her har skattekommisjonen noe å lære.»
Stoltenberg selv viser til at det er insentiver for tilpasninger. Han skriver at en velfungerende grunnrenteskatt bygges på at inntekter og kostnader verdsettes riktig.
– Det vil si at verdier som oppstår i sjøfasen, skattlegges med grunnrenteskatt. Med høyere skattesats for grunnrenteinntekt er det sterke insentiver til å flytte overskudd til aktivitet som bare står overfor ordinær selskapsskatt.
Kostnader for oppfølging
Spørsmålet fra Lillestøl til finansministeren handler likevel ikke om disse tilpasningene, men om kostnadene for staten. Han vil ha svar fra finansministeren på hvor mye det offentlige bruker årlig i både årsverk og kroner og øre på administrere skatten.
I korte trekk kan svaret til Stoltenberg om det oppsummeres slik for 2026:
Og i kroner og øre:
Skattetaten med anslag på forvaltningskostnad: Cirka 20 millioner kroner.
– Ressursbehovet ventes å gå ned over tid, påpeker Stoltenberg.
(Vilkår)